Skognymfer (Idea) er en slekt av store sommerfugler og tilhører gruppen Monarksommerfugler. Alle har store, hvit vinger med svarte flekker og holder seg høyt oppe i tretoppene. Som de fleste monarksommerfugler er skognymfene giftige.
Denne sommerfuglen kommer opprinnelig fra Sørøst Asia.
Bildene er tatt i Phuket Butterfly Garden and Insect World i Thailand.
Siden vi er på fargen oransje i Moseplassen konkurranse om blomsterfavoritter tenkte jeg at jeg skulle legge ut noen bilder og litt info om en oransje sommerfugl også. Disse bildene er tatt i Phuket Butterfly Garden and Insect World i Thailand.
Man finner Cethosia cyane i India og til det sørlige Kina og Indokina. Fra 2005 er den også blitt sett i Malaysia, Singapore og Thailand.
Hannen har klar og sterk oransje overside, mens hunnens farger er grått og hvitt. Larvene til Lacewing-sommerfugler lever på bladene til planten Passiflora (Pasjonsblomst).
Neslesommerfuglen (Nymphalis urticae) tilhører dagsommerfuglene og er en av de aller mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den finnes i hele Norge og har fått navnet sitt fordi larvene lever på nesleplanten.
Vingespennet er mellom 4 og 5 cm, fargene er oransje og rødbrunt. Den har markerte mørke flekker i vingenes fremkant og blå flekker langs bakranden av vingene. Undersiden av vingene er mørkt brune/brunsvarte.
Neslesommerfuglen finner man på solrike steder i hager, skog og enger. Tidlig på våren legger de overvintrende sommerfuglene egg på nesleplantene. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr på sensommeren og høsten. De voksne sommerfuglene overvintrer innendørs i f.eks. uthus, garasjer o.l.
Tistelsommerfugl (Vanessa cardui) tilhører dagsommerfuglene. Den overvintrer ikke i Norge, men flyr nordover om våren bl.a. til Norge og legger egg. I løpet av sommeren dør den voksne sommerfuglen og om høsten flyr de unge sommerfuglene sydover (Sør-Europa, Afrika og Midt-Østen).
Enkelte år er den sjelden, andre år kan man se mange av dem over hele landet, men den er vanligst i Sør-Norge. Tistelsommerfuglen er den sommerfuglen som har den største naturlige utbredelse i verden og man kan se de stort sett over hele jorden.
Vingespennet er mellom 5 og 6 cm. Fargene er orange og brun med sorte og hvite markeringer. Den holder gjerne til der hvor det vokser tistler, men også på blomsterrike steder.
Den vakre admiralen (Vanessa atalanta) er en dagsommerfugl som tilhører flikvingene. Den har et vingespenn på ca. 60 mm og er en av våre vakreste sommerfugler med de fløyelssvarte vingene med røde bånd og hvite flekker.
Her på berget er det altfor kaldt til at Admiralen kan overvintre og den immigrerer fra Syd-Europa om våren og legger egg. Admiralen er funnet i Norge fra mai til oktober, men det er flest av dem i august/september.
Admiralen kan man finne i Europa, Nord-Afrika, Azorene, Kanariøyene, Tyrkia og Iran. Her hjemme kan den ses i hele Norge nord til polarsirkelen.
Stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) er en sommerfugl i gruppen hvitvinger og blir regnet som skadedyr på kålplanter. Kjønnene er relativt like og vingespennet er mellom 50 og 60 millimeter. Begge vingene er hvite på oversiden og den fremre vingespissen er svart. Lys grønn underside.
Den er utbredt i Asia og Europa. Her i Norge har den naturlig utbredelse på sør- og østlandet, men den er funnet over hele landet. Du finner den i hager og på gresskledde og blomsterrike enger.
Overvintringen skjer som puppe opphengt f.eks. på murvegger, steiner o.l. Stor kålsommerfugl flyr i to generasjoner fra mai til august/september.
Vanlig rutevinge (Melitaea athalia) tilhører flikvinger og har et vingespenn på 32 – 42 mm. Den er den eneste av de fire norske artene av rutevinger som ikke er sjelden.
Den er vanlig på Sørlandet den sydlige delen av Østlandet, mer sjelden på Vestlandet. Fra Dovre og nordover finner man den i fjellformen norvegica. Den holder til i lett skogsterreng og gressmark. Ellers i verden finner man den i Europa og østover til Japan.
Larven lever på kjempe (Plantago), veronika (Veronica) og maribjelle (Melampyrum). Den er svart med små opphøyde hvite og lysegrønne prikker og oransje torner med svarte hår.
Dagpåfugløye (Vanessa io) er en dagsommerfugl og er lett gjenkjennelig med de store øyeflekkene på alle fire vingene. Den er en ganske stor sommerfugl med et vingespenn på ca 50 – 60 mm.
Du kan finne dagpåfugløye i skog, enger, parker og hager i lavlandet og opp til 2500 m.o.h. Den er ganske vanlig i Sørøst-Norge, men det virker nå som om den er i ferd med å spre seg nordover og er funnet både i Trøndelag og i Møre og Romsdal. Den ble første gang funnet i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.
Ellers i verden finner man den i Europa og østover til Japan.
Larvene lever på nesleplanten, de er svarte med små hvite prikker og svarte torner og blir ca. 50 mm lang. Dagpåfugløye overvintrer som voksen.
.jpg "Stor-kålsommerfugl-(2)")
